Sofienberg
hva kan vi si,
En stor familie
Med masse energi
Der satt vi, første skoledag
Tittet rundt og gruet oss.
Vi gruet oss til neste dag, og hvem vet hva forventet oss
Lærene tok oss i mot med et smil
Men likevel var det ikke nok for oss
Vi trengte å stole på hverandre og få tryggheten, som vi søkte etter.
Vi ventet ikke på den lenge, fordi vi fikk den der og da.
Dere åpnet armene deres for å ta oss i mot, og vi landet forsiktig på fangene deres.
Vi har kanskje falt å skadet oss, men vi har greid å stå opp igjen.
Og nå kan vi gå videre med et stort, flott smil
Sofienberg
Hva kan jeg si
Dere er et fargerikt miljø
Som er umulig å glemme
Skrevet av Walaa på Helse- og sosialfag
|